Når mamma eller pappa får demens – å være ung pårørende
Barn og unge opplever en spesielt stor belastning når mor eller far får demens.
De fleste som får demens er eldre, men det er minst 2 000 under 65 år som har alzheimer eller en annen demenssykdom. Dette er usikre tall og det kan være flere.
At mamma eller pappa får en demenssykdom, kan oppleves som en katastrofe. Det er naturlig å reagere med sterke følelser, og vanlige reaksjoner kan være
- flauhet over ting som blir sagt eller gjort
- sinne over urettferdig behandling
- utrygghet og usikkerhet
- sorg over gradvis å miste en kjær omsorgsperson
- frykt for aggressiv oppførsel
- følelse av håpløshet, avmakt og handlingslammelse
- ensomhet
- følelse av å ikke bli sett
- skyldfølelse for egne reaksjoner
Ikke alle reagerer likt. For noen blir situasjonen så vanskelig at de trekker seg unna. De ønsker å huske personen som frisk. Andre tar på seg for stort ansvar. Det er viktig at du snakker med en voksen om dette.
Viktig å vite om demenssykdom
Hvem som helst kan bli syk. Ingen har skylden når noen rammes av demens. Hverken du eller andre kan gjøre noen frisk igjen. Hvis mamma eller pappa er deprimert, sint, redd eller følelsesmessig ustabil, skyldes det sykdommen og ikke noe du har sagt eller gjort.
Er demens arvelig?
Mange lurer på om demens er arvelig. I de fleste tilfeller er ikke demens en arvelig sykdom. Hvis du er bekymret for om demens kan være arvelig i din familie, anbefaler vi at du snakker med lege eller annet helsepersonell.
Risikofaktorer og arvelighet ved demens
Unge likepersoner
Mange unge pårørende beskriver en sterk følelse av ensomhet. De kan oppleve at ingen av vennene eller bekjente er i samme situasjon, og at det er vanskelig å forklare hvordan det er å leve med demens i familien. Unge som selv har vært pårørende forteller ofte om denne ensomhetsfølelsen.
Derfor anbefaler vi at unge pårørende oppsøker trygge arenaer der de kan møte og snakke med andre som har opplevd noe lignende. Det kan for eksempel være helgekurs, sommerleir eller digitale samtalegrupper – eller å snakke med en likeperson.
En likeperson er en person som selv har opplevd demens i nær familie, og som ønsker å støtte andre i samme situasjon.
Disse unge likepersonene har fått opplæring i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og har undertegnet taushetsløftet. Det betyr at det dere snakker om, blir mellom dere.
Våre unge likepersoner
Våre unge likepersoner vil snakke med deg! Hvis du synes det er vanskelig å ringe, kan du gjerne sende en sms eller epost først.
Meld deg på digital samtalegruppe for unge pårørende
Håkon Holen
Ung likeperson, mob. 468 77 623
– Min far hadde demens. Gjennom denne erfaringen, samt at jeg også jobber på sykehjem, kan jeg være en god samtalepartner. Målet med en samtale er forhåpentligvis å utveksle tips og erfaringer og hjelpe deg videre på veien.
Ung likeperson
468 77 623
Min far hadde demens. Gjennom denne erfaringen, samt at jeg også jobber på sykehjem, kan jeg være en god samtalepartner. Målet med en samtale er forhåpentligvis å utveksle tips og erfaringer og hjelpe deg videre på veien.
Celine Haaland-Johansen
Ung likeperson
930 89 398
Da jeg var ti år, fikk pappa frontallappsdemens. På den tiden visste jeg ikke om andre barn som hadde det slik som meg. Nå ønsker jeg å være en samtalepartner for barn og unge som trenger noen å prate med om det å ha en forelder med demens.
Birte Heinesen Katle
Ung likeperson
957 39 921
Mamma fikk diagnosen Alzheimer da jeg var 18 år gammel. Det var en veldig tøff og vanskelig beskjed å få. Det ble en utfordring å balansere skole, sorg og mer ansvar hjemme. Jeg savnet å ha noen utenfor familien å snakke med, og vil som likeperson gi dette tilbudet til andre.
Marita Beate Heinesen Katle
Ung likeperson
974 71 713
Jeg var 20 år da mamma fikk diagnosen Alzheimer, bare 48 år gammel. Det tok litt tid før jeg tok dette innover meg. Jeg har fått mye ut av å snakke med andre i samme situasjon, og ønsker å kunne være til hjelp for andre som opplever det samme som meg.
Helene Røyert
Ung likeperson
986 42 664
Jeg var 12 år da pappa fikk diagnosen frontalllappsdemens. Livet blir snudd på hodet når en man er glad i forsvinner mer og mer. Nå ønsker jeg å hjelpe andre som er i den situasjonen jeg var i.
Kjetil Marius Waldersnes
Ung likeperson
976 84 209
Min far begynte å vise symptomer på demens da jeg var 14 år, men fikk ikke diagnosen før jeg fylte 20. Denne perioden var fylt med mye frykt, engstelse og skam. Derfor skjulte jeg min far og mine problemer fra venner og andre. Jeg er likeperson for å kunne være der for andre i samme situasjon og for å formidle at det ikke er noen skam å ha en far eller mor med demens
Jenny Otilie Næss
Ung likeperson
941 94 083
Da jeg var 21 år gammel ble min mamma diagnostisert med Alzheimer. For meg var dette en tid hvor livet egentlig skulle dreie seg om skole og det å bli selvstendig voksen, og så står man der plutselig med en syk mamma. Jeg vil bruke mine erfaringer til å hjelpe andre i samme situasjon og vise at man ikke er alene i det man står i.
Emilia Haaland-Johansen
Ung likeperson
92 68 84 46
Jeg var 7 år når min pappa fikk frontallappdemens. Da pappa ble syk, hadde jeg ingen andre barn/unge å snakke med ut over egen familie. Derfor ønsker jeg å være en samtalepartner for andre unge som er i en lignende situasjon.
Nyttige lenker
Tid til å være ung – en nettside for deg som er ungdom og har en mor eller far som har demens.
Hvem ser meg – en nettside for deg som er litt yngre, og som har en mamma eller pappa med demens.
Hvem ser meg? – Sommerleir – Nasjonalt senter for aldring og helse Sommerleir er et landsdekkende tilbud til barn, der barn under 18 år deltar sammen med den friske forelderen eller en annen omsorgsperson.
Digitale samtalegrupper for unge pårørende starter opp igjen etter sommeren. Digitale samtalegrupper for unge pårørende
Tid til å være ung – en podcast, hvor du møter sykepleier Celine Haaland Johansen som snakker med andre unge personer som har opplevd at en av deres foreldre har fått en demenssykdom.