Åtte av ti menn, og seks av ti middelaldrende kvinner har kolesterol over anbefalt verdi, viser helseundersøkelser. 

Hva er høyt kolesterol? 

Kolesterol er ett av kroppens fettstoffer (lipider). Det finnes i blodet, i alle kroppens celler og i matvarer fra dyreriket. Når vi snakker om kolesterol, er det vanligvis total kolesterol i blodet vi mener. Total kolesterol kan deles opp i «det gode» HDL-kolesterolet og «det dårlige» LDL-kolesterolet. 

Det er LDL-kolesterolet som er ugunstig for oss og som kan avleire seg på innsiden av åreveggen. Høyt total kolesterol og høye verdier av LDL-kolesterol gir økt risiko for å utvikle hjerteinfarkt og hjerneslag. Høyt kolesterol kalles på fagspråket hyperkolesterolemi. 

Vi kaller HDL-kolesterolet for «det gode kolesterolet» fordi det tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, slik at det ikke avleires på innsiden av åreveggen. Det er spesielt ugunstig å ha lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol. 

Triglycerider er et fettstoff som finnes i blodet, og i matvarer med fett. Det fungerer som lager og transportsystem for fettsyrer. Økte nivåer av triglycerider, øker risikoen for hjerte- og karsykdom. 

(Link)Ulike hjerte- og karsykdommer. 

Ønskelige verdier for kolesterol og triglycerider 

For friske personer uten hjerte- og karsykdom: 

Totalkolesterol (står ofte som P-Kolesterol på blodprøvesvar): 

• lavere enn 5 mmol/l er tilfredsstillende 

• 5,0 – 6,4 mmol/l er lett forhøyet.

• 6,5 – 7,0 mmol/l er moderat forhøyet.

• Høyere enn 7,0 mmol/l er klart forhøyet.

• HDL kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn, høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.

• LDL kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l.

• Triglyserider bør være lavere enn 2 mmol/l. 

For personer med kjent hjerte- og karsykdom: 

Behandlingsmål for LDL-kolesterolet under 1,4 mmol/l. 

Vurder gentest (blodprøve)for familær hyperkolesterolemi (se lengre ned) ved totalkolesterol  over 6,0 mmol/l for personer under 20 år, 7,0 mmol/l for personer mellom 20 og 40 år og 8 mmol/l for personer over 40 år.  

Symptomer 

Høye kolesterolverdier gir normalt ingen symptomer, og det synes vanligvis heller ikke utenpå. Det går an å være slank og ha høyt kolesterol, og det går an å være overvektig og ha helt fine kolesterolverdier. Som regel oppdages høyt kolesterol når du tar en blodprøve hos legen, eller ved annen helsesjekk. 

Årsaker 

For mange kan årsaken til høyt kolesterol eller høye triglycerider være en ugunstig livsstil. For andre spiller arv en stor rolle. I tillegg har kjønn og alder en betydning. 

Kjønn: Graviditet, amming og kjønnshormoner gjør at kvinner går med høyere verdier av kolesterol enn menn gjennom livet. Hos kvinner stiger innholdet av kolesterol i blodet etter overgangsalderen.  

Alder: Kolesterolnivået øker med 2-3 mmol/L fra 20-30 års alderen til 55-60 års alderen for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av alle over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol. 

Arvelighet: Høyt kolesterol kan også være arvelig. Det er da vanligvis snakk om familiær hyperkolesterolemi (FH). Sykdommen er ikke uvanlig i Norge, mellom 15 000 og 25 000 nordmenn har en genfeil som gir FH. Personer med FH har nedsatt evne til å bryte ned kolesterol, slik at verdien kan bli høy allerede fra de første leveårene. Dersom tilstanden ikke behandles kan den tidlig føre til hjertesykdom, som hjerteinfarkt og angina pectoris. Tilstanden er arvelig, og det er 50 prosent sjanse for å arve genet hvis far eller mor har dette. 

Kosthold: I maten vi spiser er det først og fremst inntaket av mettet fett som påvirker kolesterolet. Spiser du for mye mettet fett, for eksempel fra kjøtt og meieriprodukter, kan kolesterolverdiene øke. Velger du riktig type fett, kan du redusere verdien av LDL- kolesterolet og øke andelen av HDL-kolesterolet. 

Røyking, inaktivitet, og kraftig overvekt gir et lavere nivå av «det gode» HDL kolesterolet. Enkelte sykdommer som diabetes, redusert stoffskifte (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer, kan også gi høyt kolesterol. 

Hvilken mat er gunstig for kolesterolet? (link til side: Ofte stilte spørsmål ved hjerte- og kar sykdom) 

Undersøkelser av kolesterolnivået 

Kolesterolnivået undersøkes med en blodprøve, vanligvis hos legen. Når legen sier han vil ta en lipidprofil på deg, betyr det at han vil kontrollere alle komponentene av ditt blodfett. Det vil si totalkolesterol, HDL- kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider. Alle over 30 år bør kjenne til kolesterol- og triglyseridverdiene sine. 

En lipidprofil tas vanligvis som en fastende blodprøve. Det vil si at du ikke skal ha spist eller drukket de siste tolv timene. Du skal heller ikke ha drukket alkohol det siste døgnet. Kolesterolet måles med enheten millimol per liter (mmol/l). Vanligvis må du ta minst to målinger for å være sikker på at resultatet er riktig. 

Behandling 

All behandling starter med en gjennomgang av levevanene dine. Neste trinn i behandlingen er bruk av medikamenter som senker kolesterolet, såkalte statiner. 

Medikamenter 

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør et kolesterol på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medikamenter. Det samme gjelder dersom det usunne LDL kolesterolet er 5,0 mmol/l eller høyere. Unntak er kvinner etter overgangsalder som ikke har andre risikofaktorer av betydning. Statiner er de mest effektive legemidlene. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Har du høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdommer, er det spesielt viktig å ta statiner for å forhindre utviklingen av sykdom. Over 10% av befolkningen bruker medisiner mot høyt kolesterol. 

Lenke: Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Prognose 

I hvilken grad kolesterol er skadelig , avhenger til en viss grad av kolesterolnivået, men først og fremst av totalrisikoen for hjerte- og karsykdom. Selv om du har lavt kolesterol, kan risikoen for å utvikle sykdom være høy hvis du har høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker.  Legger du om levevanene dine, og får riktig medisinering, er det likevel gode sjanser for å forebygge sykdom. 

Hva kan jeg gjøre selv? 

Det viktigste du kan gjøre, er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Dersom du har lav risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, bør du følge disse anbefalingene i minst seks måneder før man kan ta stilling til om kolesterolet skal behandles med medisiner. Du kan oppnå mye ved å følge rådene nedenfor: 

Fysisk aktivitet 

Mosjon kan få det gunstige HDL-kolesterolet til å øke. Regelmessig mosjon hjelper, for eksempel en halvtimes rask gåtur om dagen. Er du overvektig, så kan en beskjeden vektnedgang øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene. 

Røykeslutt 

Daglig røyking akselererer åreforkalkningsprosessen. Hvis du slutter å røyke, kan nivået av det gode HDL-kolesterolet øke. 

Sunnere kosthold 

Endring i kostholdsvaner er hjørnestenen i all behandling av høyt kolesterol. Studier har vist at du kan reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag ved å bytte ut mettet fett med umettet fett i kostholdet. Mettet fett eller animalsk fett finner du i fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter som for eksempel: 

• Ost, smør, rømme, fløte og is. 
• Oppblandete kjøttprodukter, som pølser, medisterkaker og kjøttdeig. 
• Snacks, kaker, kjeks, sjokolade og frityrstekt mat. 
• Du bør heller spise mer av det sunne umettede fettet fra fisk, myke og flytende margariner, planteoljer (ikke palme- og kokosolje), avokado, mandler og nøtter. 
• Velg lettere melk og yoghurtvarianter, mager ost, kylling, karbonadedeig eller magert svinekjøtt og storfekjøtt. 
• Ha to-tre fiskemiddager hver uke, og fiskepålegg daglig. 
• Velge grovt brød, fullkornspasta, havre, belgvekster og mye frukt og grønnsaker. Fiber har en gunstig effekt på blodets kolesterolverdier. 

Disse matvarene hører til et hjertevennlig kosthold og bidrar til å øke HDL-kolesterolet uten at totalkolesterolet går opp. 

Kaffe inneholder de kolesteroløkende fettstoffene, som kalles cafestol og kahweol. Disse to stoffene er filtrert vekk i filter- og pulverkaffe. Du bør derfor velge filter- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe eller kaffemaskinkaffe. 

Vi vet også at transfett øker kolesterolet i blodet. Transfett finner vi i ferdige bakervarer, kaker og lignende. Fra og med januar 2014 har det ikke vært tillatt å omsette produkter som inneholder mer enn to gram transfettsyrer. Vær oppmerksom på at enkelte importerte matvarer kan inneholde transfett. 

Triglycerider øker ved inntak av karbohydrater, fett, alkohol og røyk. Livsstil er viktig for å redusere nivået av triglycerider fordi de blir lite påvirket av medisiner. 

Middelhavsdietten 

Middelhavsdietten har god dokumentasjon for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Middelhavsdietten er basert på frukt, grønnsaker, brød og andre kornprodukter som pasta, poteter, bønner, frø, nøtter og olivenolje. Bare moderate mengder meieriprodukter, fisk, egg og fjærkre, og lite rødt kjøtt. Denne kosten gir lite mettet fett og mye umettet fett. Den inneholder mindre animalsk protein enn kosten vi vanligvis spiser i Norge, og har mer karbohydrater og fiber. 

Link: Å leve med hjerte- og karsykdommer