Ofte stilte spørsmål rundt hjerte- og karsykdom

Mange spørsmål melder seg i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens hjertelinje er her for å hjelpe deg. Spesialsykepleiere svarer på spørsmål om kosthold, medisin, trening og seksualitet. 

Sist oppdatert:

Hva er egentlig ultraprosessert mat og er det usunt? 

Svar: Ultraprosessert mat er matvarer som er bearbeidet industrielt. Råvarene blir da lite eller ikke gjenkjennelig. Sukkerholdig drikke, snacks og søtsaker, bearbeidet kjøtt, ferdigretter og fastfood er typiske eksempler. De siste årene er det kommet mange studier som knytter ultraprosessert mat til mange sykdommer som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Et høyt inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for disse sykdommene. Det som gjør det litt mer komplisert er at produkter som grovt brød, yoghurt, fiskefileter og hermetiske grønnsaker også er bearbeidet selv om de er næringsrike.  

Jeg hadde et hjerteinfarkt for 2 år siden. Har hørt at jeg ikke lengre trenger å bruke betablokker. Stemmer det? 

Svar: Betablokker har vært standard behandling etter hjerteinfarkt i mange år. De siste årene er det imidlertid kommet flere effektive hjertemedisiner. Forskerne har derfor sett på om du fremdeles trenger å bruke betablokkere etter hjerteinfarkt. En stor studie fra Danmark og Norge som nettopp ble publisert, viste at behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt gav reduksjon i alvorlige hjerte- og karhendelser. Du bør derfor fortsatt bruke betablokker. 

Min mor har fått påvist Takotsubo syndrom. Hva er egentlig det? 

Svar: Takotsubo syndrom kalles også «Broken Heart Syndrome» og er en tilstand som gir forbigående hjertesvikt. Den utløses vanligvis av fysisk eller psykisk stress og rammer som oftest kvinner i alderen 55-70 år. De som blir rammet opplever brystsmerter, pustevansker, hjertebank og besvimelse. Det kan også være aktuelt å bruke medisiner mot hjertesvikt en periode. Prognosen er god, og de fleste vil oppleve bedring i løpet av dager til uker.   

Har kvinner andre symptomer enn menn når det gjelder hjerneslag? 

Svar: Selv om også kvinner har de vanlige symptomene på hjerneslag; vansker med å prate, smile eller løfte armene, kan særlig de yngre ha andre symptomer enn menn. Forskning har vist at kvinner opplever i større grad symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet. 

Jeg har fått vite at jeg har hjertesvikt med normal ejeksjonsfraksjon. Hva vil det si? 

Svar: Den vanligste metoden for å finne ut om du har hjertesvikt er å foreta en ultralyd undersøkelse av hjertet. Ved denne undersøkelsen måles pumpekraften til hjertet. Dette kalles EF (ejeksjonsfraksjon). Ved tradisjonell hjertesvikt er EF og pumpekraften i hjertet redusert. Halvparten av de med hjertesvikt har imidlertid normal EF, men en stiv hjertemuskel. Når du har hjertesvikt med normal ejeksjonsfraksjon er altså pumpekraften i hjertet ditt normalt, men hjertet ditt er for stivt til at det kan fylles tilstrekkelig med blod. Resultatet ved begge typene hjertesvikt er redusert blodforsyning til kroppens organer. 

Er det nyttig å ta antioksidanter i pilleform for å forebygge hjerte- og karsykdom? 

Svar: Det er gjort mange vitenskapelige studier for å finne ut av dette. Til nå har ingen klart å vise at dette har noe for seg. Det beste og viktigste du kan gjøre er å spise mye naturlige antioksidanter i form av frukt og grønnsaker. Minst fem om dagen, noe rødt, noe grønt og en sitrusfrukt hver dag. 

I tillegg til det, mye fet fisk og magre meieri- og kjøttprodukter. For den som ikke spiser fet fisk er det lurt å ta tran eller Omega 3 kapsler. Spis grovt brød og venn deg til å spise belgvekster som bønner, erter og linser i alle farger. Bytt også ut noe av det mettede fettet med hjertesunt fett fra nøtter, oliven, avokado, og myke plantemargariner. 

Hvilken mat er gunstig for kolesterolet? 

Svar: Det er først og fremst mat som inneholder mye mettet fett som øker kolesterolet. Å bytte ur disse matvarene med noen som inneholder mindre mettet fett og mer umettet fett vil reduserte kolesterolet. e Belgfrukter som bønner, linser og erter inneholder mye fiber som er med på å redusere kolesterolet. 

Slike fiber finner du også i havregryn, havrekli, bygg og linfrø, epler, pærer, bananer, appelsiner, poteter, gulrot og spinat. Fet fisk som makrell, sardiner og laks, er fulle av omega-3 fettsyrer som er gunstig for kolesterolet og kan senke triglyseridene. 

Olivenolje og rapsolje senker kolesterolet, og bør erstatte smør og margarin ved steking. Bruk myk plantemargarin på brødskiven. Mandler, valnøtter og andre nøtter inneholder umettet fett som øker det gode kolesterolet. Spis gjerne en håndfull om dagen. Nøtter er kaloririke, så begrens derfor mengden. Avokado har den samme gode fett-typen som mandler og nøtter. 

Grønnsaker, frukt og bær hemmer åreforkalkningsprosessen i blodårene. Dette skyldes trolig antioksidanter som forhindrer harskningen av det dårlige kolesterolet. Spis minst 400 gram om dagen. Husk også å velge magre meieriprodukter og grovt brød. Velg magre meieriprodukter, magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens inntaket av bearbeidede produkter slik som kaker, kjeks, hurtigmat, ferdigmat og snacks.  

Jeg fikk oppdaget høyt blodtrykk hos min fastlege for seks måneder siden. Nå har jeg prøvd tre forskjellige blodtrykksmedisiner uten at legen er fornøyd. Selv har jeg også opplevd en god del bivirkninger av disse pillene. Skal det virkelig være så vanskelig? 

Svar: Det er ikke helt uvanlig at det tar litt tid å komme i mål med blodtrykksbehandlingen. Du skal heller være glad for at du har en lege som bruker tid og tålmodighet på å finne den beste behandlingen. 

Det finnes mange forskjellige typer blodtrykksmedisiner med forskjellige styrker. Det er viktig å finne den medisinen som har best virkning på ditt blodtrykk, samtidig som den gir minst mulig bivirkninger. Det hender at legen velger å bruke flere medisiner i lavere doser enn en type i høy dose for å minske faren for bivirkninger. 

Blodtrykket bør ned under 140/90 mmHg, eller enda lavere hvis du har diabetes eller nyresykdom. 

Hvis man først har begynt med blodtrykksmedisin, betyr det at man må bruke det for alltid? 

Svar: Som oftest er blodtrykkssenkende behandling livslang. Hvis blodtrykket ikke er så mye forhøyet, og du har mye å «ta tak i» med livsstilen din, så kan det hende at du kan oppnå en tilstrekkelig blodtrykksreduksjon med egeninnsats. Ved å trimme, gå ned tre-fire kilo i vekt, spise hjertesunn mat som fisk, helkornprodukter, frukt og grønt, kan du oppnå gode resultater med bedre blodtrykk. 

Røyking og høyt blodtrykk er en særdeles uheldig kombinasjon. Derfor må du gjøre alt du kan for å slutte dersom du røyker. Ingen skal endre medisiner på egen hånd, men gjør dette i samråd med fastlegen din. Legen kan være god som støtte når det røyner på med motivasjonen. 

Jeg har hørt at sex er farlig for hjertet, stemmer det? 

Svar: Det er ikke sjelden at angst oppleves når det gjelder sex etter hjertesykdom. Både mannlige og kvinnelige hjertepasienter forteller om frykt for at noe galt kan skje, spesielt i forbindelse med orgasmen når man merker at hjertet «banker hardere». 

Men sex er sunt for hjertet. Det er bra med fysisk aktivitet ved hjerte- og karsykdom, også den form for aktivitet som sex er. Hjertet arbeider ikke annerledes i forbindelse med sex enn ved annen aktivitet. 

En tommelfingerregel er at hvis man greier å gå opp to trapper, eller gå en rask tur uten å få vondt i brystet, så kan man fint gjennomføre et samleie uten problem. Det kan være lurt å ha sex om morgenen når man er uthvilt, og kanskje bytte på hvem som er mest aktiv. Det er ikke lurt å ha sex rett etter et stort måltid, for da trengs blodet til fordøyelsen. 

Det kan hende at noen trenger å ta nitroglyserin rett før samleie. Isåfalla er det viktig å vite at nitroglyserin (også langtidsvirkende) og Viagra (og andre potensøkende medikamenter) er en farlig kombinasjon. Disse medikamentene forsterker hverandres effekt voldsomt og kan gi et livstruende blodtrykksfall. 

Jeg sliter med overvekt og greier ikke å gå ned i vekt. Jeg har prøvd ALLE kurer jeg har funnet, men går bare opp i vekt igjen etterpå. Finnes det noen vidunderkur jeg ikke har prøvd? 

Svar: Å kombinere inntak av færre kalorier med mer mosjon vil vanligvis resultere i vektnedgang. Dersom du ikke beholder på dine nye vaner, vil du gå opp i vekt igjen. Det er derfor anbefalt å gjøre varige endringer og ikke gå for kortvarig kurer. For du som har helseskadelig overvekt har det de siste årene kommet medisiner som gir effektiv vektnedgang. I tillegg til medisiner må du også gjennomføre endringer i kostholdet ditt.  Disse medisinene virker kun når de brukes og ikke etter avsluttet behandling.    

Jeg er en mann på 55 år som har hatt hjerteinfarkt . Jeg føler jeg begynner å bli i god form igjen, og har lyst til å begynne å trene. Jeg har alltid levd et aktivt liv, og har jogget en del i perioder. Hvor mye kan jeg trene uten at det er farlig for helsa, og hva slags trening bør jeg velge? 

Svar: Fysisk aktivitet er med på å hemme utviklingen av åreforkalkning, og er viktig for å forebygge tilbakefall. Regelmessig trening har også en gunstig effekt på kroppsvekt, blodtrykk og blodfett. I tillegg kan du oppleve at kroppen begynner å fungere igjen. Alle personer som har gjennomgått hjertesykdom anbefales å delta på et hjerterehabiliteringsprogram. De første ukene etter et hjerteinfarkt anbefales det mosjon ved å gå turer. Etter to uker kan du gradvis øke intensitet og varighet. Det er ikke farlig å bli andpusten og svett.     

Både utholdenhetstrening som raske spaserturer, jogging, sykling, svømming og lettere styrketrening kan være godt for hjertepasienter. Er du utrent bør du være forsiktig og ikke utsette deg for akutte, store anstrengelser. Oppvarming er alltid viktig for hjertepasienter. 

Et generelt råd er en halvtimes moderat aktivitet (slik at du blir svett på ryggen og får opp pulsen) de fleste av ukens dager.  

Bilde av sykepleier på hjelpelinjen

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karssykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg.
Hjertelinjens åpningstider er mandag til fredag kl. 10-14.

Ring 23 12 00 50
Eller send oss epost: [email protected]