Nye blodprøver i utredning av Alzheimers sykdom  

Det finnes nå en blodprøve som kan vise om du har opphopning av de skadelige proteinene i hjernen, som oppstår ved Alzheimers sykdom. Foreløpig kan denne blodprøven bare bestilles av spesialist, og kun hvis personen allerede har tydelige symptomer som gir mistanke om demens.  

Det betyr at blodprøven ikke brukes:  

• for å sjekke friske personer «bare for sikkerhets skyld» 

• hvis man ikke har symptomer eller endringer i hukommelse eller andre hjernefunksjoner  

Blodprøven er kun et hjelpemiddel, og skal brukes sammen med andre undersøkelser, ikke alene.   

Etiske hensyn – hva betyr resultatene for den enkelte?  

Før man tar en blodprøve eller annen test, skal helsepersonell forklare hva testen kan vise, og hva resultatet kan innebære. På bakgrunn av forskning vet vi at noen personer kan ha skadelig plakk i hjernen som er typisk ved Alzheimers sykdom, men aldri utvikle demens. Hvorfor det er sånn vet vi dessverre ikke.  

Å få vite at man har tegn på Alzheimer-forandringer i hjernen uten å få en demensdiagnose, kan oppleves veldig forskjellig.  

For noen kan det være positivt:

• gir en forklaring på endringer man har merket  

• skaper forutsigbarhet  

• gir mulighet til å planlegge  

• motiverer til å ta vare på egen helse  

For andre kan det være vanskelig:  

• kan gi økt usikkerhet  

• skape uro eller frykt for framtiden  

• gi en følelse av sykdom uten at man vet hva som kommer  

• forandre hvordan du ser på deg selv 

• kan redusere opplevelsen av håp  

Hvordan vi mennesker opplever og håndterer sorg og krise, er svært forskjellige. Det er ulike faktorer som påvirker, som blant annet personligheten vår, tidligere erfaringer, åpenhet og tilgang på støtte fra familie, venner og fagpersoner.  

Tidlig diagnose har innvirkning på livet, både psykisk, fysisk, sosialt og emosjonelt. Derfor er det viktig at helsepersonell lytter til hva den enkelte ønsker og trenger. Oppfølgingen må tilpasses hver enkelt person og familie.