Da Anne fikk demens, ble tiden avgjørende

Da Anne fikk demens som 62-åring, var det kunnskap, støtte og forskning som ga familien håp. Møt forskerne som jobber for at flere skal få gode dager sammen med sine kjære.

Sist oppdatert:
To damer som strikker

Da Anne fikk demens, ble hverdagen en ny øvelse i kjærlighet

Anne hadde alltid hatt kontroll. Hun husket bursdager, handlet uten liste og var den som fant nøklene når alle andre hadde gitt opp. Derfor lo familien litt de første gangene hun glemte en avtale eller satte kaffekoppen i kjøleskapet.

Men etter hvert ble det vanskeligere å forklare bort.

Hun begynte å miste ord midt i setninger. Hun ble urolig i situasjoner hun tidligere mestret. En dag fant hun ikke veien hjem fra butikken hun hadde gått til i over tretti år.

For mannen hennes, Erik, kom bekymringen snikende. Først som en liten klump i magen. Så som en erkjennelse ingen i familien var klare for.

Anne hadde demens.

Demens rammer hele familien

Når en person får demens, er det ikke bare hukommelsen som forandrer seg. Sykdommen påvirker hverdagen, relasjonene og planene man hadde for livet videre.

For Anne og Erik handlet tiden etter diagnosen om å forstå hva sykdommen betydde. Hva kunne Anne fortsatt gjøre selv? Hva måtte familien planlegge for? Hvordan kunne de bevare tryggheten, nærheten og verdigheten i en hverdag som stadig endret seg?

– Det vanskeligste var ikke bare alt Anne glemte. Det var å se at hun selv merket at noe forsvant, forteller Erik.

Samtidig opplevde familien at kunnskap gjorde det litt lettere å stå i det. De fikk råd om aktivitet, rutiner, åpenhet og hvordan de kunne snakke med venner og familie om sykdommen.

Forskning gir håp for fremtiden

I dag finnes det ingen kur mot demens. Men forskning gir håp. Forskere jobber for å forstå hvorfor demens oppstår, hvordan sykdommen kan oppdages tidligere, og hvilke tiltak som kan bremse utviklingen eller gi bedre livskvalitet.

Tidligere og mer presis diagnose kan gi familier mer tid til å planlegge. Bedre behandling kan gi flere gode år. Mer kunnskap kan gjøre samfunnet tryggere og mer demensvennlig.

For Anne betydde diagnosen at livet tok en annen retning enn hun hadde sett for seg. Men det betydde ikke at livet stoppet.

Hun og Erik gikk fortsatt turer. De fortsatte med søndagsmiddager. Barnebarna lærte at mormor noen ganger stilte samme spørsmål flere ganger, men at hun fortsatt var den samme mormoren.

Flere trenger svar

Demens er en av våre største folkehelseutfordringer. Over 100 000 mennesker lever med demens i Norge, og antallet vil øke kraftig i årene som kommer dersom vi ikke finner bedre behandling.  

Derfor er demensforskning så viktig.

Forskningen handler ikke bare om sykdom. Den handler om mennesker som Anne. Om pårørende som Erik. Om familier som trenger svar, støtte og håp.

Sammen kan vi bidra til mer demensforskning

Gaver til demensforskning gjør det mulig å finansiere forskning på årsaker, risikofaktorer, forebygging, diagnostikk og behandling.  

Målet er enkelt å forstå, selv om forskningen er komplisert: Flere skal få tidligere hjelp. Flere skal få bedre oppfølging. Flere skal få gode dager sammen med dem de er glad i.

Støtt demensforskningen — for Anne, for familien hennes og for alle som rammes.